Leserinnlegg

Hola! Slenger inn et førsteutkast til et leserinnlegg jeg skal sende inn til si;D -siden i aftenposten.
Vi har fått skoleoppgave om å skrive noe vi mener noe om , to elever i journalistklassen har allerede fått sitt innlegg på trykk. Mitt er under bearbeiding, og det blir nok ikke akuratt dette som jeg sender inn, men noe lignende. Nå skal jeg på jobb, snakkes! Kommenter gjerne på leserinnlegget mitt

Er kristne virkelig så kjedelige?

”Hvorfor skal du ikke sitte og be i helga, a?”, ”Det her kan vel ikke du være med på? Du som er kristen..” Kommentarene sitter løst, og går fort igjennom klasserommet. Klassekameratene har et bilde av kristne som mange ikke-kristne har. De ser for seg den kirka som de ble konfirmert og døpt i, og den gamle gode gudstjenesten hver søndag klokka 11. De ser for seg at vi ikke kan dra på fester, at vi kan ikke være rebeller, og at vi ikke kan være de som tør å være tøffe i trynet. De ser for seg at leirene vi drar på kun består av bønn og kjedelige møter. Mange av de har skapt seg et bilde av hvordan ting er, og at det å være kristen må være tidenes kjedeligste ”hobby”, som noen kaller det.

Jeg personlig er vokst opp i en kristen familie med en prest som far og en mor som jobbet i misjon. Jeg aner ikke hvordan oppveksten min skulle vært hvis jeg hadde blitt preget av en kristen familie med kristne verdier. Jeg kan ikke komme på noe bedre jeg kunne gjort i helgene og i ferier enn å dra på kristne leirer og arrangementer. Og jeg aner ikke hva jeg skulle basert livet mitt på, noe ikke mange andre forstår. Noen av de sprøeste, villeste, morsomste og snilleste menneskene jeg kjenner, er kristne og stolte av det.

Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten de kristne leirene i sommerferiene. Der skaffer jeg meg venner for livet, der får jeg de beste latterkulene, lærer de fineste volleyballservene og får bli kjent med Gud og Jesus. Jeg er med i en ungdomsmenighet på Skedsmokorset, i regi av Normisjon, Acta Skedsmokorset. Der samles 30-40 ungdommer annenhver fredag for Refill. Refill er ungdomsmøtene våre. Refill, påfyll. Vi får påfyll i hverdagen, vi setter fokus på Gud. Etter møtet er det ungdomscafé, hvor vi spiser, synger, ler, skriker, snakker, spiller spill, spiller biljard, spiller bordtennis. Noen av de ikke-kristne vennene mine jeg har tatt med dit har reagert. De har reagert på hvordan vi kristne faktisk er, hvilket grunnlag vi har i livet. De har blitt kjent med et miljø de ikke visste fantes, de har blitt kjent med kristne som er akkurat like som de. Men likevel annerledes. De har sett at kristne kan ha det gøy, være gale, slå seg løs. Vi gjør det bare på et annet grunnlag enn ikke-kristne. Vi forteller om et bra møte, eller en bra leir når mandagens sladder blir slengt på bordet. Vi er akkurat like som dere. Men likevel annerledes.

Det virker som fordommene er kommet for å bli. Folk ser for seg at man kun er kristen om man sitter i kirka og ber og synger salmer. Jeg kjenner jeg blir irritert når kommentarene blir slengt, og fordommene blir synlige. Jeg, og mange tusen andre ungdommer i Norge har opplevd et annet kristent miljø enn de gamle, trauste søndagsgudstjenestene. Vi er ikke kjedelige, vi er annerledes!

Dessuten burde dere sjekke ut: http://www.prydting.blogspot.com
Søsteren min og venninnen hennes sin nettbutikk. De har SYKT mye fint. Jeg har allerede bestilt meg nye øredobber!